Forskningsprosjekt: Optirot

Reduksjon av avlingstap langs forsyningskjedene er viktig for ressursbærekraftighet i grønnsaks-, potet- og fruktproduksjon. Norske poteter og rotgrønnsaker lagres vanligvis i 6 til 8 måneder før forbruk, noe som ofte resulterer i 20-30% tap etter høsting. Forskning på reduksjon av lagring har derfor blitt et viktig tema ved NIBIO, og en rekke pågående prosjekter innen hagebruksprodukter er igangsatt. For en grundig forståelse av faktorene som forårsaker dette, samarbeidet NIBIO med en rekke andre forskningsinstitutter som Nofima, Sintef og NMBU.

I OptiRoot samarbeidet 26 produsenter, kjøleteknologiselskaper, sensorutviklere, dyrkerorganisasjoner, landbruksrådgivningstjenester og tre forskningsinstitutter for å gjennomføre forskning for å forbedre lagringskvaliteten til gulrot, kålrot og sellerirot.

Forskningen fokuserte på:

1. Gjødsel-/boronmangel påvirker lagringskvaliteten av rotgrønnsaker, og mengde, metoder for påføring og timing av boron ble studert i kålrot og sellerirot.
2. Samspillet mellom lagringsforhold/funksjoner og produktkvalitet av rotgrønnsaker gjennom kartlegging av tekniske egenskaper ved 27 lagringer. De registrerte lagringsforholdene var relativ fuktighet, luftbevegelse, temperatur i bokser og lagringer, og fysiske egenskaper ved lagringene. I tillegg ble den fysiologiske og helsemessige tilstanden til produktene vurdert en uke før høsting, etter høsting og etter lagring. Forekomsten av soppinfeksjoner eller lidelser varierte fra region til region og mellom lagringer.
3. Effekter av forbehandling av sår før lagring ble testet ved bruk av syv ulike temperaturstrategier (direkte til 0 °C vs. ned 0,2 °C per dag vs. 1 °C per dag) og lav/høy luftfuktighet i gulrot (2016/17/18), sellerirot og kålrot (2017/18/19). Foreløpige resultater viser at forbehandling av sår reduserte tap på grunn av soppinfeksjoner i gulrot.
4. CO2-konsentrasjon, temperatur og relativ fuktighet ble registrert over tid inne i lagringsbokser for gulrot med ulikt antall perforeringer. En innledende screening indikerte en positiv korrelasjon mellom antall hull og antall ferske røtter. Som en metode etter lagring vil påføring av chitosan-oligomerer på kålrot bli testet for å hemme vekst av post-høstpatogener.

Avslutningsvis har OptiRoot gjort gode fremskritt og har lovende foreløpige resultater ved å koble data om biologi og teknologi for å redusere tap under langtidslagring.

Nøkkelen til suksess i OPTIROOT er basert på et sterkt samarbeid mellom biologisk kunnskap og teknisk innsikt knyttet til produksjon, forbehandling, lagring og emballasje.

Med våre lagringssensorer deltok 7Sense i studien ved å holde oversikt over temperatur, relativ fuktighet og CO2. I tillegg bidro vi med arbeidskraft til dataanalyse og praktiske installasjonsoppgaver.

Partnere i programmet:
Toten Kålrotpakkeri, Hoppestad Gård, Ihla Samdrift DA, Sverre Huseby Furu Gård, Tor Henrik Viken, Jæren Gulrot AS, Lundstad Grønt AS, Valborg Alhaug, Bru gard, Morten Bilstad, Helge Sveinsvoll, Wiig Gartneri AS, Lågen Gulrot AS, Øyen samdrift, Simon Helge Dahl, Ole M. Tomter, Tømmerås gård, Forsetlund Nordre gård, Karl E. Rosnæs, Lars Rustad, Huuse Landbruk AS, Jøran Narum, Røstad Øvre, Egil Minde, Vangberg Gartneri, Smøla Produksjonslag, NORGRO AS, Trondheim Kulde AS, Winns AS, Biochos AS, 7Sense Products AS, Norsk Landbruksrådgiving, Gartnerhallen SA og Tommen Gram Folie AS. Forskningspartnere er NIBIO, SINTEF, NOFIMA, NMBU og University of Århus, Danmark.

Finansieringskilde: Norges forskningsråd og Gartnerhallen SA

Forskningsperiode: 01.08.2016 - 31.12.2019